Sagt om biblioteket...

Biblioteket gir varig vekkede sjelsevner.
Inge Eidsvåg

mandag 9. mars 2009

Døden venter

Ylva Mørch: Døden venter
Tiden, c1994

Å få vite at man har kreft, gjør noe med ens tanker. Hovedpersonen får denne beskjeden og settes under behandling. Hun er midt i livet med mann og to døtre. Kreften og døden passer ikke inn i livet hennes. De store spørsmålene kommer opp: Hvorfor meg? Hvorfor nå og ikke senere når jeg er gammel? Hva har jeg gjort for å fortjene dette? Hvordan skal de andre klare seg når jeg er borte? Døden er noe hun selv må gjøre opp med, men viljen til å leve er også sterk tilstede hos henne.

Dette er en sterk bok om det å få kreft. All usikkerheten hovedpersonen har smitter over på leseren. Leseren får ikke vite noe mer enn hovedpersonen, noe som gir en følelse av isolasjon. Isolasjon som hovedpersonen føler i forhold til verden. Kreft er ikke en uvanlig sykdom, dessverre, men når den rammer noen, er det som lyn fra klar himmel.

Fra Litteraturhalvtimen 5. mars 2009.

Jeg vil låne boka

Ingen kommentarer: