
Gyldendal, 1950
Et kinesisk ordspråk har oppfordringen ” Klassikerne skal en
lese om vinteren, for da er en bedre i stand til å konsentrere sine tanker.”
”Gråt, mitt elskede land” kom ut for mer enn 60 år siden, og
har siden beholdt sitt ry som den klassiske roman om forholdet mellom hvite og
svarte i Sør-Afrika. Alan Paton ble internasjonalt kjent og mottok en rekke
priser. Boka ble påbegynt i Norge (!) og skrevet ferdig på en reise forfatteren
foretok til Europa og Amerika.
Den svarte presten Stephen Kumalo bor på landsbygda og må
dra til Johannesburg for å finne sin bror, søster og bortkomne sønn. Reisen
fører han til mennesker og situasjoner han aldri kunne tenke seg, men også
forståelse for det som skjer. Det er ikke hudfargen som avgjør om menneskene er
gode eller dårlige.
Den har et budskap fylt av et opprør for de svarte og
fattige i Sør-Afrika. Den er velskrevet og lettlest, og romanen var et av de
første vitnesbyrdene om apartheidstatens rasediskriminering.
En bok som gjør inntrykk!
En bok som gjør inntrykk!