Annerledes roman fra 2. verdenskrig

Jamie Ford: Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt.
Pantagruel, 2010.

Seattle, 1942.
12årige Henry bor sammen med sine kinesiske foreldre i Chinatown.
Han går på "hvit" skole - for foreldrene er det viktig at han skal bli amerikaner!
Som eneste kineser på skolen blir Henry mobbet av de andre guttene.
Eneste lyspunkt i skolehverdagen er lunsjtimen, da Keiko - en japansk jente på Henrys alder - deler kjøkkentjeneste med Henry.
Disse to knytter fort sterke bånd - og når vi aner at det begynner å skje uhyggelige ting i Nihonmachi, den japanske delen av Seattle - blir vennskapet deres satt på prøve.
Boka foregår i 2 tidsepoker: krigsårene og 1980årene.
Vi får et innblikk i en ukjent del av den amerikanske krigshistorien gjennom denne fortellingen. Samtidig er boka en rørende kjærlighetshistorie.

Jeg vil låne boka

Lillesøster hopper fallskjerm - om søskenrelasjoner

Elisabeth Schönbeck: Lillesøster hopper fallskjerm : Eldst, yngst eller midt imellom
Versal, 2009

Boka Lillesøster hopper fallskjerm gir oss et innblikk i hvordan vår plassering i søskenflokken har innvirkning på livet vårt. Vi velger mye ut fra hva vi er vant til. Storesøsken har lettere for å velge yrkesvei med ansvar. For eksempel er nesten alle de amerikanske presidentene enebarn eller førstefødte. Småsøsken derimot heller mot eventyr og utradisjonelle veier. For eksempel så er de fleste Idol-deltakerne ofte yngst i søskenflokken.

Dette er en tankevekker av ei lita bok og et viktig tilskudd i debatten om arv og miljø. Boka inneholder ikke absolutte sannheter, men åpner porter til større forståelse om alt det som har innvirkning på våre liv.

Jeg vil låne boka.

Vakkert om sorg

Pat Schwiebert: Tåresuppe : en oppskrift på heling etter tap.
Flux, 2010.

Nydelig liten bok om sorg og sorgbearbeiding for voksne og barn.
Boka følger Lillemor og hennes måte å bearbeide sitt tap på - og gir råd til den som sørger.
Boka er vakkert illustrert med enkle tegninger og språk.

Jeg vil låne boka

Margreth Olin: Engelen.
Oktober, 2009.

Enkelte ganger er en film så sterk at den må bearbeides endel i etterkant. Det er filmen ”Engelen” regissert av Margreth Olin et eksempel på. Heldigvis har Olin utgitt en bok om filmen sin, og i boka beskriver hun veien fra dokumentasjon til fiksjon, filmmanuset er tatt med, samt andre tekster og bilder som er knyttet til filmen.

Hovedpersonen i film og bok er Lea. Leas liv forandres totalt den dagen faren hennes dør. En trygg og god barndom blir borte, og livet hennes endres brutalt når moren Madeleine vender tilbake til sin eksmann Ole. De voksne fortsetter å utvikle sitt destruktive kjærlighetsforhold, og Lea forsømmes mer og mer og tyr til rus for å overleve i sin dysfunksjonelle familie.
Lea møter Henrik, og de får et barn sammen. Leas største ønske er å ta godt vare på barnet og gi det den beskyttelsen hun selv ikke fikk. Men Lea skjønner at rusen fremdeles har overtaket og må derfor ta dramatiske valg for å komme på rett kjøl igjen.

”Engelen” er en historie om avhengighet.
Om det å bære og arve mammas sår.
Om kvinner som aldri gir opp hverandre.

Jeg vil låne boka
Jeg vil låne filmen