Margreth Olin: Engelen.
Oktober, 2009.

Enkelte ganger er en film så sterk at den må bearbeides endel i etterkant. Det er filmen ”Engelen” regissert av Margreth Olin et eksempel på. Heldigvis har Olin utgitt en bok om filmen sin, og i boka beskriver hun veien fra dokumentasjon til fiksjon, filmmanuset er tatt med, samt andre tekster og bilder som er knyttet til filmen.

Hovedpersonen i film og bok er Lea. Leas liv forandres totalt den dagen faren hennes dør. En trygg og god barndom blir borte, og livet hennes endres brutalt når moren Madeleine vender tilbake til sin eksmann Ole. De voksne fortsetter å utvikle sitt destruktive kjærlighetsforhold, og Lea forsømmes mer og mer og tyr til rus for å overleve i sin dysfunksjonelle familie.
Lea møter Henrik, og de får et barn sammen. Leas største ønske er å ta godt vare på barnet og gi det den beskyttelsen hun selv ikke fikk. Men Lea skjønner at rusen fremdeles har overtaket og må derfor ta dramatiske valg for å komme på rett kjøl igjen.

”Engelen” er en historie om avhengighet.
Om det å bære og arve mammas sår.
Om kvinner som aldri gir opp hverandre.

Jeg vil låne boka
Jeg vil låne filmen