Lawrence Hill: Noen kjenner mitt navn.
Font, 2009.

Boka er en stor historisk roman som spenner fra Afrika, Amerika og ender i London over to århundrer. Her dreier det seg om en jeg-fortelling ført i pennen av den ressurssterke Aminata Diallo. Hun blir som 11-åring, fanget og bortført fra sin landsby langt inne i Afrika og i 1745 sendt med et slaveskip til en indigoplantasje i Sør-Carolina.

Boka gir et levende og troverdig bilde av slaveriets ondskap og menneskets ukuelige livskraft. Aminata opplever hardt arbeid, voldtekt, overgrep, å bli fratatt barna sine og mange andre skuffelser, men også kjærlighet og gleden ved å lære å skrive og lese. Denne tilegnelse av kunnskap må skje i største hemmelighet, for slik læring er forbudt for slaver. Man blir oppriktig glad i Aminata, hun har så mange gode kvaliteter og et ukuelig livsmot.

Noen husker kanskje ”Røtter” av Alex Haley, og ”Noen kjenner mitt navn” har likhetstrekk. Historiske fakta danner bakteppe for romanen som forteller om mye menneskelig smerte og et mørkt kapittel i historien. En sterk leseopplevelse og en viktig og gripende bok.

Jeg vil låne boka