Lori Lansens: Aldri alene.
Juritzen 2010.

Denne usedvanlige romanen glemmer man ikke! Den handler om de 29 år gamle siamesiske tvillingene Rose og Ruby, og deres uvanlige liv. Boken føres i pennen av Rose, som ønsker å bli forfatter. Etter hvert blir Rudy også oppfordret til å skrive, - og det blir et godt samarbeid, - lik en dobbeltstemme som snakker til oss. Gjennom hver sin fremstilling, kommer deres forskjellige personligheter tydelig til uttrykk.
Det finnes svært få siamesiske tvillinger som har oppnådd en alder av over 20 år, derfor er det ikke mange som kan kjenne seg igjen i situasjonene. Dette er imidlertid ikke en roman om å være annerledes, - man blir i stor grad grepet av jentenes liv og hvordan det, bokstavelig talt, er for den ene å bære den andre. Leseren glemmer etter hvert det fysiske, og man blir opptatt av to frittstående individer som er vidt forskjellige når det gjelder følelsesliv, ambisjoner og evner.
Tvillingene blir forkastet av foreldrene ved fødselen, og vokser opp hos adoptivforeldrene sykepleieren Lovey, som var med ved forløsingen, og hennes mann Stash. En så sjelden skjebne som det er å være sammenvokst i hodet med søsteren sin, er et ganske unikt perspektiv for en roman. Jentene får en god oppvekst hos Lovey og Stash, og blir klokt oppdratt som to enkeltstående individer. Den ene (Rose) er en drømmer, og Ruby er realist, og vi blir stadig vitne til småkrangling og uoverensstemmelser, som mellom søsken flest.
Det skjer triste ting i boken også, men jentene ser ut til å greie seg bra tross både tragedier, vonde opplevelser og helsemesssige vanskeligheter. Kan hende tittelen indikerer noe i retning av cluet, - de er aldri alene.
Boken er iblandet mange morsomme og sarkastiske replikker, og humoren ligger ikke langt unna i de mange underlige situasjonene jentene havner i. Den får oss til å reflektere over individualitet, likheter og forskjeller, og hvor forskjellig livet kan arte seg for oss mennesker.

Jeg vil låne boka