Emma Donoghue: Rom.
Gyldendal, 2011.

En roman hvor historien blir fortalt av 5-åringen Jack. Han liker å lese bøker, se på TV og spille spill slik som de fleste barn på hans alder. Han kan allikevel ikke sammenlignes med andre barn, for han har levd hele sitt liv i et lite, lydtett og innelåst rom. Dette rommet er den eneste verden han kjenner. Han vet at det fins en annen verden med flere mennesker enn han og Mamma, men har aldri vært ute, sett sola eller kjent regnet. Han er tilsynelatende fornøyd sammen med sin elskede Mamma, og hun bruker all sin energi for å lage en trygg ramme rundt livet hans. Men for henne er det et forferdelig fengsel.
Jacks mor ble kidnappet på gata som 19-åring, sperret inne og kontrollert av en psykopat som utnytter henne. Denne boken er fiksjon, men vi vet at i virkelighetens verden fins lignende groteske hendelser og skjebner.
Midt i det farlige fins det både humor, kjærlighet og håp. Boken er rystende, men likevel lettlest og vakker, og Jack er det lett å bli begeistret for. Vi blir med på hans utvikling, og han kjemper og gir aldri opp.
En bok man ikke så lett glemmer!

Jeg vil låne boka