Fabio Geda: I havet er det krokodiller.
Gyldendal, 2011.

Undertittel på denne boka er "Enaiatollah Akbaris historie fra virkeligheten".
Enaiat tilhører folkegruppen hazarene, faren hans er kidnappet av pashtunerne - og nå har de også truet med å hente Enaiat og broren.
Da Enaiat er 10 år gammel tar moren ham med til en fremmed by og forlater ham der.
Og dette blir starten på en strabasiøs og livsfarlig reise for den lille gutten, en reise som går gjennom Pakistan, Iran, Tyrkia og Hellas før han ender opp i Italia, som papirløs flyktning.
Boka er skrevet i en muntlig, litt naiv "jeg"-form, og forfatterstemmen dukker bare sporadisk opp for å lede historien videre.
Reisen tar Enaiat flere år og at han i det hele tatt overlever, skyldes en blanding av kloke valg og ren flaks! Mange av dem han reiser sammen med over fjell og hav er ikke så heldige.
Boka gir oss et innblikk i en flyktningoppvekst som er så totalt forskjellig fra den beskyttede oppveksten vi har i Norge. Og viser hvor sterk overlevelsesevne vi har når det kreves!

Jeg vil låne boka