Har du lest Barnepiken?

Lois Leveen: Frihetens vinder.Cappelen Damm, 2012.

Sørstatene før og under borgerkrigen er bakteppet for historien om Mary Browser og foreldrene hennes. De er født som slaver, men Mary og moren blir kjøpt fri av datteren i familien som eier dem.
Vi følger Marys liv gjennom utdanning i nordstatene og når hun vender tilbake til hjembyen for på sin måte å bidra til drømmen om et Amerika uten slaveri.
Da borgerkrigen bryter ut, begynner Marys dobbeltspill som underdanig hushjelp som verken kan lese eller skrive. Hun får arbeid hos konføderasjonens president, og spiller en viktig rolle som spion for nordstatshæren.
Marys dager blir en bølgegang mellom stolthet over hva hun oppnår og stadig økende redsel for å bli avslørt.
Boka er basert på en sann historie.

Jeg vil låne boka
Jeg vil låne lydboka

Geraldine Brooks: Bokens folk.
Cappelen Damm, 2009.

Da australske Hanna Heath får et enestående tilbud om å restaurere det hebraiske manuskriptet "Sarajevo-haggadáen", reiser hun halve jorda rundt til Sarajevo for å kaste seg over oppgaven.
Etterhvert som hun fordyper seg i detaljene i manuskriptet, gjør hun overraskende funn: en liten flik av en insektvinge, et bit av et farget kattehår, en blodflekk.
Hvordan er disse havnet her? Hva har skjedd på manuskriptets vei fra 1500-tallet til idag?
Parallelt med Hannas undersøkelser følger vi haggadáens reise gjennom århundrene slik den kan ha vært.

Boka er inspirert av den sanne historien om den hebraiske kodeksen som kalles Sarajevo-haggadáen.

Jeg vil låne boka

Amos Oz: En fortelling om kjærlighet og mørke.
Pax, 2004.

En biografi og roman om den verdensberømte israelske forfatteren og samfunnsdebattanten Amos Oz’ oppvekst i Jerusalems krigsherjede gater på 1940- og 50tallet. Han er fanget mellom to velmenende, men svært forskjellige foreldre. Fortellingen er et dykk i en familiehistorie med mange paradokser, og det er også sagaen om jødisk kjærlighet-hat-forhold til Europa. Amos ble født i Palestina som da var britisk protektorat, i en lærd, men svært fattig familie. Forfatterens mor begår selvmord, og den unge Amos flytter til kibbutz.
En stor, omfangsrik bok, men en stor leseropplevelse som gir innsikt i Israels historie og med mange fantastiske beskrivelser av menneskene forfatteren var omgitt av som barn.

Jeg vil låne boka

Jette A. Kaarsbøl: Den lukkede bok.
Cappelen, 2004.

En fantastisk mursten av en bok, skrevet av den danske debutanten Jette A. Kaarsbøl i 2003, på norsk i 2004.

Handlingen utspilles i besteborgerlig miljø i København mot slutten av 1800-tallet.
Romanen presenteres på to plan, nåtid og fortid, med hovedpersonen Fredrikke som sentral figur. Boken begynner med slutten, i 1933, når Fredrikkes liv er i ferd med å ebbe ut. Sterke minner og følelser overmanner henne der hun sitter alene og bitter i en leilighet i København, - byen hun har levd i hele sitt liv. Hovedpersonen geleider oss nennsomt tilbake til 1875, da Fredrikke var en tjueen år gammel og sjenert pike i besteborgerlig miljø i København. Hun blir forlovet med den ”egnede” presten Christian Holm, og alt er vel og bra utad. Men ved en tilfeldighet møter Fredrikke den meget sjarmerende fødselslegen Fredrik Faber, og dette skal vise seg å bli skjebnesvangert, både for den fåmælte og overbeskyttede Fredrikke, og for presten Christian, som mister sin forlovede og derved taper ansikt.

Fredrikke faller hodestups for denne utadvendte og sjarmerende idealisten og frihetsforkjemperen. Fredrik er svært populær blant kjente menn og vakre kvinner i datidens København. Fredrikke og Fredrik gifter seg og framstår som et perfekt og lykkelig par. Bekjenskapskretsen omfatter populære og kjente personer i datidens København, som bl .a. Georg og Edvard Brandes. Det leves et sorgløst og, for Fredrikke, et annerledes liv, der intelligentiaen og kulturpersonligheter treffes, ”picknikerer” og det føres kulturelle, politiske og tidsriktige samtaler.
Men innenfor husets vegger går det opp for Fredrikke ikke alt stemmer. Kjønns-
problematikk, homofili og seksuelle legninger tematiseres, og forfatteren kommen-terer og setter dette inn i datidens perspektiv. Kommentarene er holdt i en lakonisk-ironisk tone og påminner oss om at dette er en realistisk roman.

Språket er flytende og godt og karakterene spennende og interessante. Intensiteten er tilstede gjennom alle de 500 sidene, og man tar seg i å ønske at boka hadde vært tykkere. Gled dere!

Jeg vil låne boka

Jeg vil låne lydboka