Ronny Ambjörnsson: Fornavnet mitt er Ronny
Pax, 2005.

Fornavnet Ronny var neppe tilfeldig valgt av hans foreldre. Navnet var de blitt kjent med gjennom film og billedblader på 1930-tallet, og det var moderne og varslet noe nytt.
Denne lille boken gir unik innsikt og forståelse i klassereisen fra oppveksten på ett rom i et arbeiderstrøk i Gøteborg til professorat i Umeå. Forfatteren bruker seg selv, sin familie og kamerater i sin selvbiografiske fortelling om sin opplevelse av økonomiske og kulturelle kollisjoner på veien til en rask akademisk karriere. Ronny tok med seg sine foreldres arbeidsomhet og avanserte fort og innfridde deres forventinger og ambisjoner, selv om de helst hadde sett for seg at sønnen ble noe mer håndfast enn professor i idèhistorie. Forfatteren er ikke i tvil om betydningen av sin egen bakgrunn.
Her er humor og varme, den er lettlest og bevegende, og boken fortjener mange lesere!

Jeg vil låne boka

Jeanette Walls: Krystallslottet : en selvbiografisk roman.
Pantagruel 2011.

Jeanette Walls vokser opp på Amerikas vrangside i 1960-70årene i en mildt sagt "annerledes" familie, sammen med en bror og to søstre. Verken faren eller moren mangler evner, men far Rex bruker mer tid på å døyve virkeligheten med alkohol enn på å forsørge familien, og mor Rose Mary lever mer for kunsten enn for barna sine.
Mot alle odds klarer søsknene å overleve i de turbulente oppvekstårene, der de stadig er på flyttefot for å komme seg unna skattemyndighetene, opparbeidet gjeld og sinte kreditorer. Noen ganger har de hus å bo i, noen ganger bor de i bilen, noen ganger bor de hos besteforeldrene.
Jeanette Walls beskriver her en ubeskrivelig traurig barndom på en måte som gjør historien til løvetannbarna i familien verdt å lese!

Jeg vil låne boka

Det er greit for meg!

Per Petterson: Det er greit for meg.
Oktober, 1992.

Audun Sletten kommer til sin første dag på ny skole med solbriller og fast bestemt på å ikke innlate seg med noen. Han er 13 år og scenen er drabantbyen Veitvedt på 70-tallet.
Han blir venn med Arvid og vi følger de to til de er 19 år. Vi forstår at Audun har vokst opp på Kløfta med en voldelig far som nå er forsvunnet, mens Audun, moren, søsteren og broren har flyttet til Oslo.
Boka skildrer en ung gutt med problemer, men han har en sterk rettferdighetssans og selv om han kommer opp i diverse konfrontasjoner så stiller han også opp for mennesker rundt seg.
Han elsker å lese og drømmer om å bli forfatter, men slutter skolen tidlig for å begynne og jobbe i et trykkeri. Det er fine skildringer av arbeidet og det sosiale livet på en industriarbeidsplass.
Boka gir en varm skildring av en gutts oppvekst i Oslo på 1970-tallet.

Jeg vil låne boka