Sabina Berman: Jenta som dykket inn i jordas indre.
Aschehoug, 2011.

Jeg.
Om og om igjen:
Jeg.
Jeg.

Dette er det første ordet Isabelle forsøker å lære sin unge, hengslete niese da hun arver en tunfiskfabrikk i Mexico - og oppdager at med arven følger Karen, naken, med et par store øyne og sammenfiltret hår.
Og "Jeg" viser seg å være lærenem når Isabelle ikke gir henne fred, men tvinger henne til å lære å snakke og til å stole på menneskene rundt seg.

Karens originale løsninger til beste for tunfiskene viser seg å skape både begeistring og misunnelse - og hun får en mektig fiende i miljøorganisasjonen Rene farvann.

Historien er fortalt med Karens Jeg-stemme og gir et rørende og fascinerende innblikk i et autistisk sinn: så dyktig på enkelte områder, så sjanseløst ubehjelpelig i andre sammenhenger.

Jeg vil låne boka